Selve historien har flere forgreninger, og noen ganske dystre avsnitt. Kort oppsummert sentreres historien rundt et verft i Gdynia i Polen, som hadde en kontrakt om gjestearbeidere fra Nord-Korea. Da En av arbeiderne døde under byggingen av et norsk seismikkskip, begynte myndighetene å etterforske sammenhengene og se gjennom mange av forholdene på verftet i Gdyn
ia.
Det viste seg at de koreanske gjestearbeiderne ikke fikk noen direkte betaling, men at pengene gikk direkte til regjeringen i Pjöngjang. Dette i kombinasjon med helsefarlig lange skift, syvdagers arbeidsuke mens de var på byggeplassen, så vel som usle innkvarteringer.
Resten av arbeidsstokken er også gjestearbeidere, gjerne fra Ukraina eller andre østlige europeiske land. De forteller om liknende arbeidsforhold, uten noen særskilte rettigheter.
Mesteparten av skipene som bygges på dette verftet er satt i oppdrag av norske rederier, som tjener godt på opplegget, som også tjener å undergrave egen norsk verftsindustri, med denne formen for utskiping av kontrakter.
Det blir for enkelt å legge skylden på Nord-Korea
Ansvaret for arbeidsforholdene ligger hovedsaklig på et globalt fritt markedssystem, som har ført til at selskaper, i jakt på de laveste prisene, ødelegger arbeidsforholdene for alle arbeidende.